Rasene

Her følger en kort presentasjon av rasene.
For å lese FCI standard til de respektive rasene, velg den aktuelle rasen i menyen.

Vi gjør oppmerksom på at klubbens raser tidligere var såkalte "kuperingsraser" - dvs. at halen og / eller ører ble kupert. I henhold til norsk lov er øre- og halekupering forbudt i Norge.

Schnauzer variantene

Det finnes 3 størrelsesvarianter av Schnauzerne; Riesenschnauzer, Schnauzer og Dvergschnauzer. Rasene er alle plassert i FCI Gruppe 2, og hjemlandet er Tyskland. Felles for alle 3 er pelsstruktur, eksteriør, og på mange måter temperament. En Schnauzer er uavhengig av størrelse livlig, "har glimt i øyet", og vet hva den vil. Pelsen består av stri og hard dekkpels, og tett underull som skal trimmes for å beholde struktur og farge. Strukturen gjør pelsen vannavstøtende, og lett å gre gjennom. Alle Schnauzere kjennetegnes ved sine skjegg og barter, og øyenbryn, som likevel gir deg et glimt av et årvåkent og modig blikk. De har alle mer pels på bena enn ellers på kroppen. Steller man pelsen riktig får man minimalt med røyting.
Eksteriørt er Schnauzerne kvadratiske, kraftige, men likevel elegante hunder, som beveger seg elastisk, elegant og jordvinnende, uten å være ekstreme.
Bakgrunnen til de 3 variantene er dog noe forskjellig. Schnazeren er den opprinnelige hunden som senere ga Dvergschnauzeren.
Riesenschnauzeren er man ikke like sikker på opprinnelsen til, se rasebeskrivelsen.

Dvergschnauzer

Rasen er en forminsket kopi av Schnauzeren, uten å vise noe uønsket dvergpreg. Rasen er godkjent fra ca. 1903, og man antar at både pinscher og affenpinscher var med på å danne rasen sammen med schnauzeren. Dvergschnauzeren finnes i dag i 4 godkjente fargevarianter; sort, salt/pepper, sort/sølv og hvit. Dvergschnauzeren er en aktiv, alert, utholdende og uforferdet rase, som egner seg meget godt som kombinert vakt- og familiehund. Den er en utmerket turkamerat, og trives med aktiviteter som lydighet og agility. "En stor hund i lite format".
Størrelse: 30 - 35 cm

Riesenschnauzer

Denne variantens opprinnelse er uklar, noen antar at den i utgangspunktet var en kvegdrivende hund, og ikke en rottejeger som de andre variantene. Andre heller til teorien om at det ble avlet på store individer av Schnauzer, og at det finnes sort Grand Danois samt sydtyske hyrdehunder blandet inn i begynnelsen. Rasen ble første gang stilt ut i 1909 i Tyskland under navnet "Münchenschnauzer", og ble godkjent som rase i 1923.
Bruksegenskaper som mot og vilje kombinert med hurtighet og utholdenhet gjør den til en utmerket tjeneste- og brukshund, og de trives best når de kan aktiviseres med trening innen lydighet, spor, rundering med mer, der den kan bruke sine naturlige sanser. Rasens kroppsbygning gjør den velegnet til å bære kløv, og trekke pulk.
Riesenschnauzeren er en stabil brukshund som "ferdigutdannet", men krever noe mer tid i innlæring, den vil gjerne si sin mening om ting, og vet hva den vil, og må oppdras konsekvent. Er man det, belønnes man med en glimrende familie- og brukshund. Rasen finnes i 2 fargevarianter; sort og salt/pepper, men dessverre er det kun et par hunder av salt/pepper varianten i Norge i dag.
Størrelse: 60-70 cm

Schnauzer

Schnauzer, eller Mellomschnauzer som den tidligere het, er mer eller mindre den opprinnelige stamfar til de øvrige Schnauzervariantene. Den har sitt utspring i Syd Tyskland hvor grunnmaterialet var gårdshunder som ble holdt som voktere av hus og hjem og dels som rottefangere. Derav rasens tidlige navn; Rattlerpinscher. Årsaken til at man tidligere kuperte ører og hale var nettopp at man ville forhindre rottebitt under jakten. Skjegg og øyebryn ble trolig avlet frem av samme årsak. Rasen ble godkjent som egen rase i Tyskland omkring 1850. Allerede på 1400 tallet finner vi fortegnelser og tegninger av en Schnauzerlignende gårdshund som noe senere fikk navnet Strihåret Pinscher. Det var enkle, uredde og vaktsomme hunder som hurtig ble populære blant bønder og gårdeiere i Bayern. Navnet Schnauzer kommer trolig fra ordet Schnauz, som betyr skjegg, eller mustasje på tysk. I 1880 kom den første rasestandarden, og hundene var da noe mindre enn dagens, ellers er det lite som skiller denne fra dagens rasebeskrivelse.
Dagens Schnauzer er en edel, kompakt mellomstor hund med kvadratisk kroppsbygning, og rasen er selvstendig, robust og våken, med et stort gå på humør. Den egner seg utmerket til å bære kløv på turer, og likeledes til lydighet og agility. Det typiske Schnauzer temperamentet krever en bestemt og fast oppdragelse, men er da til gjengjeld en utmerket familiehund.
Schnauzeren finnes i to fargevarianter; salt/pepper og sort, og den førstnevnte varianten er den mest tallrike.
Størrelse: 45 - 50 cm

Bouvier des Flandres

Bouvier des Flandres, eller Bouvier for å gjøre det enklere tilhører Gruppe 1 - Gjeterhunder.
Bouvieren er en middels stor kraftig kvadratisk hund med et litt "barskt" utseende som understrekes av kraftig skjegg og barter. Rasen har ingen tilhørighet med verken Schnauzer eller Pinscher. Dens hjemland er Frankrike og Belgia, men Nederland har også vært med på å "forme" dens utseende. Den første Bouvieren ble utstilt i 1910, og ble etter det svært populær, men den ble ikke godkjent i FCI før i 1965.
Bouvieren ble kalt for bl.a Koehund, Vuilbaard (skittenskjegg), og chien de vacher (gjeterens hund), dette pga den viktige rollen som gjeter for primært storfe, og som gårds- og vakthund. Den jobber uten kommandoer fra gjeter, og dette krever både mot, styrke og ikke minst evne til hurtig å forflytte seg unna "uregjerlige" storfe.
Etter 1. verdenskrig var det få eksemplarer tilbake, og arbeidsoppgavene ble endret ettersom jernbane, og biler tok over frakten av storfe. Bouvieren har imidlertid vist å kunne takle oppgavene til en brukshund, vakt,- eller politihund ypperlig. Den trives best med oppgaver å løse, men er hund med "egne" meninger, og trenger noe mer trening enn enkelte andre.
Rasens strie overpels, og tette underull gjør at den er godt "kledd" i alt slags vær. Pelsen skal helst trimmes, og holdes i ca. 6 cm lengde på kroppen. Er man flink til å stelle pelsen, slipper man røyting i samme grad som på andre raser. Fargen på en Bouvier kan være fra lys grått, til nesten sort, og det kan også være islett av gulbrunt. De aller fleste lysere hunder blir mørkere med årene.
I Norge registreres det årlig mellom 30- 50 hunder pr. år. Rasen er en kjær familiehund, som med sin kraftige korte kroppsbygning er en utmerket trekk-, og kløvhund, og takler normalt meget godt de "utfordringer" det forventes av et familiemedlem.
Størrelse: Tisper 59 - 65 cm Hannhunder: 62 - 68 cm